Liverbirds Aalesund

I "Si din mening" har alle mulighet til å sende inn det de måtte ha på hjertet. Skriv til oss på bertil_holen@hotmail.com eller ronnyb@adsl.no

Send inn din mening:

•  om motstanderlag,
• om dommere,
• om stadioner,
• om spillere vi har, burde selge eller kjøpe,
• om Liverbirds Aalesund
• om sesongen
• om kamper
• om byen Liverpool
• om Liverpool FC
• eller om noe helt annet...

Trond Fredriksen er klar for Liverbirds Aalesund, etter enkle forhandlinger med David Fairclough på Aksla stadion lørdag 14.april.

Trond har sendt oss følgende mail:

Er ikke så flink til å sjekke e-postene mine, så dere må ikke få panikk hvis 
det tar noen dager før dere får svar med meg på en eller annen mail.
 Melder meg gjerne inn i Liverbirds, men må nok advare dere om at jeg helt 
sikkert ikke blir den mest aktive medlemmen i klubben.
 
PS! Snakker dere med Benitez, må dere gjerne be han ringe. Har nemlig en rekke 
anbefalinger på hva han kan bruke de 500 mill. på...
 Her kan dere få noen smakebiter: Raul Garcia (off.midtbane) Osasuna, Jesus 
Navas (høyrekant) Sevilla, Diego Capel (venstre ving) Sevilla, Raul Albiol 
(stopper/def.midtbane) Valencia, Joaquin(høyrekant) Valencia, Vicente 
(ventrekant) Valencia og selvfølgelig "målrotta" David Villa.
 Skal Liverpool bli best, må vi ha kantspillere av internasjonal klasse og de 
kantspillerene her er unge, raske, driblesterke og dritgode i spansk 
fotball! En annen spiller er venstrevingen Nani som for tiden herjer 
portugisisk fotball... spiller i Sporting CP for tiden og er bare 20 år.
 
Mvh. Trond.

Vi ønsker Trond, som første Aafkspiller, velkommen i klubben!

Walk on!

Liverbirds Aalesund er søkbare på nettet verden over, så også i Liverpool. En kar fra Liverpool, som heter Lee Kolvik, kan forteller i en mail til oss at han meget mulig har slektninger i Ålesund, ja, kanskje til og med i Liverbirds:

Hei, alle sammen!

No er jeg kommet hjem fra en helg som kommer til å bli
huska lenge;) Fredag var avreise dag (gørrtidlig) , men turen gikk
igrunn meget bra (reisetid rundt 2 timer), ankom Thistle hotell som lå
ned by the docks. Det første som stod på programmet var en tur rundt i
Liverpool for å bli litt mer kjent med Beatlesgutta, dvs. hvor de ble
født, hvem bodde hvor, kjente steder som er omhandlet i sangene deres.
Dette tok et par timers tid, så bar det på hotellet for å friske seg
opp (les cowboystrekk). På kvelden var det fellesmidddag for alle som var
med på turen, maten smakte fortreffelig, likeså var ølen drikkendes;).
Etter middagen dukket gromgutten John Arne opp og Ronny overtok som
talkshow-vert ( Skavlan! Gå og legg deg!) og fikk Riise i tale om hvordan
det var å være spiller i verdens beste klubb, men også litt om baksidene
med å være kjendis. Så har fått forståelse av at alt ikke er en dans på
roser. Og slik jeg forstår det så er inntrykket av at John Arne ikke
lenger ser Ålesund som en flott by og ikke har så mange gode minner derfra, er
nok noe overdrevet og jammen hadde ikke byens firma samlet sammen over
20 000 kr til right to play som Riise har blitt involvert i, noe jeg
tror kommer godt med i dette arbeidet. Jammen ble det ikke tid til
autograf skriving også, og jeg fant ut at jeg kun hadde nøkkelkortet til
rommet mitt som kunne brukes og fikk navnetrekkket mitt på det (så
Thistle hotell mangler ihvertfall ett stk nøkkelkort). Og når formen
ble på topp ramla vi innom et svært boksestevne som foregikk i den neste
halllen, der 10-12 åringer, og med masse familier som heiagjeng, dengte
laus på hverandre så blodet skvatt, artig men uvant; kanskje noe å
vurdere som pause underholdning på Color Line stadion til neste år?

Så var den store dagen kommet, endelig skulle jeg på kamp på Anfield,
kava meg opp i en smule fyllesjuk tilstand , fikk på meg både
Liverpool jakke, caps og skjerf - så uniformen var i orden, reiste opp til
anfield for et par timers oppvarming på Alberts med flere, klokka ble to
og så gikk vi inn portene , tenkte med meg selv (dette har jeg drømt om
i mange år) og når You`ll never walk alone runget over Anfield må jeg
ærlig inrømme at jeg var rørt og det var ikke langt unna at en voksen mann
stod å storbælja på plass 216 rad 33 ;)
1.omgang var heller av det svake slaget, men slik er det av og til, men
stemmninga var hakket bedre enn på CLS alikevel (håper at en gang så
blir hovedtribunene på CLS like flinke å dra i gang sanger.
2.omgang var igang og i  løpet av omgangen ble Robbie bytta inn til
enorm jubel,
i det 65 minutt var kongen over alle konger Stevie Gerrard der han
skulle og banka ballen i mål og sindige ålesundere gikk fullstendig
bananas;) GERRRRRRRRRRRRRAAAAAAAAAAAAAARRRDDDDDDDD!!!!!!!,
Etter dette var det et par halvsjanser til begge lag, men kampen endte
med 1-0 og tre poeng må man si seg fornøyd med, og etterpå bar det på
pub rundt anfield området. Og mer folk samla på samme pub tror jeg ikke
jeg har sett før, men alt går i seiersrus;)
Det ble også tid til litt shopping senere på dagen, ny drakt, luer , cd,
bag , osv;) mulig noe av dette blir premier når liverbirds har funne ny
stamplass og loddsalget er oppe å går;).

Søndagen gikk med på guidet omvisning på det aller helligste på Anfield,
og vi fikk sett garderoben til våre helter, kameraet gikk en smule varmt
da, gitt, og vi fikk også sett der spillerne blir intervjuet etter kamp,
den berømte spillergangen der jeg fikk tatt bort i Liverpool skiltet
som de bruker å ta i før de entrer stadion, men også en innføring i the
kops historie:=). Men gressmatta var dessverre off limit.
Et besøk på Liverpoolmuseet ble det også. der alt av trofeer, bilder,
drakter fra Liverpools suksessfylte historie, både Champions league
trofeer, FA cup osv osv osv.

Etter noen timer gikk denne helgen dessverre mot slutten, vi samla troppene
og reiste til John Lennon airport, der hjemturen stod for døren, vi landa
på vigra i 20-tiden, og opplevelsene og inntrykkene fra denne fantastiske
helgen begynner å synke inn og allerede kjenner jeg at lysten på et
snarlig gjensyn har begynt å melde seg;)

Så en stor takk til alle som var med på turen og de som arrangerte den,
og håper at Liverbirds Aalesund får til en fellestur til neste år.)

Takk for meg i denne omgang,

YOU`LL NEVER WALK ALONE!

Klikk dokke inn på linken fra liverpool.no. Meget interessant lesing, skrevet av vårt bysbarn Tom Erik "Lusken" Syversen, sjølsagt medlem av Liverbirds!

http://www.liverpool.no/blog/storypg.aspx?id=9256&zone=85&Parentzone=0&Ver=1

Høstens vakreste eventyr

Endelig var sesongen i gang. Turen til den første hjemmekampen i ligaen ble bestilt for lenge siden, mens VM i fotball fortsatt var igang.

Vi bor i Dublin. Herfra er det ikke så vanskelig å komme seg over til Liverpool. RyanAir flyr direkte til John Lennon airport, en tur som kun tar en halvtime. Men de skrur selvsagt alltid opp billettene når det er kamp, så særlig billig blir det aldri. For å unngå stress med å skaffe kampbillett hadde vi bestilt tur, inkludert biletter og opphold, fra ett av flere irske turselskaper som organiserer fotballturer.

Vekkerklokke-alarmen gikk lørdag morgen kl.4. Trett og jævlig var det bare å komme seg opp, få på seg Liverpool trøya og dra inn til sentrum. Oppmøte var på et hotell ikke langt fra havnen. Sammen med 40 andre irer bordet vi bussen kl 6:20. Turen gikk deretter til havnen hvor katamaranen, som skulle ta oss over til Holyhead (Wales), lå. Heldigvis var været bra og båten i rute. En times forsinkelse hadde gjort det umulig å komme frem til kampstart. Og da hadde det vært krise! Fra Holyhead til Liverpool er det ca. 2 timers kjøring.

Vi ankom fotballens høyborg, Anfield, etter planen, kl 11:45. En time til kampstart, MASSE folk i rødt og smått begynnende nerver. Det var som vanlig laaaaang kø utenfor supportershopen, men vi stilte opp, kom inn i butikken og fant mye å bruke penger på. Det var om mulig enda større kø foran kassene, så 15 min før kampstart bredte panikken seg, shoppingbagen ble dumpet og vi sprintet ut av butikken for å finne setene. Man reiser ikke til Anfield og går glipp av You Never Walk Alone. Dessuten var The Kop 100 år og ekstra feiring var planlagt.

Hadde nok en gang billett på The Kop, dog helt øverst og ytterst – langs Centenary Stand og under resultat-tavlen.

Mosaikken for å markere 100-års jubileet ble holdt opp like etter You Never Walk Alone hymnen. Der vi satt/stod kunne vi ikke se hva mosaikken utgjorde, men det spilte mindre rolle.

Det var ikke de aller største overraskelsene i lagoppstillingen. Hadde nok håpet at Fowler i det minste var på benken, men Benitez ville det annerledes J

Alle de kjente sangene ble sunget i løpet av de første 10 minuttene av kampen; Fields of Anfield Road, et par spede forsøk på Scouser Tommy, Gerrard-, Hyypia-, Garcia-, Crouch- og begge Sissoko sangene (selv om han var ute med skade).

Stor stemming, med andre ord. Men plutselig goal’ler West Ham og det ble HELT stille på Anfield – selvsagt bortsett fra West Ham fansen i motsatt ende. Sjokket varte i omtrent 10 sekunder, før det ble FULL synging igjen for å gi laget litt ektra pepp.

Det tok en hel halvtime før Agger fosser frem. I det mange roper “PASS IT!” skyter han fra langt hold. Fra der vi står så suser ballen bak keeper Carrol (som opp til da har fått mye pepper for uthaling av tiden ved utspark), og hele Anfield  eksploderer. Et utrolig mål! Nakkehårene står rett til vers, en utrolig følelse.

Kun 3 minutter senere dukker Crouch opp fra en Garcia pasning, og setter keeper elegant ut og scorer sittt tredje mål for sesongen.

Nesten like stor jubel får Kuyt når han kom inn for Crouch etter 52 min, og han var ganske livlig resten av kampen. Til tross for dominans og mange sjanser, klarer vi ikke å putte på. West Ham har et par store sjanser til å utligne, men heldigvis ender det med 3 poeng til oss.

Men vi hadde ikke tid til å hvile på laubærene. Rett i bussen og etter to timer i trafikk og kø, ankom vi City of Manchester Stadium, der vi så Man City – Arsenal.

Stadion er praktfull å se på, men den har ikke mye sjel. Det er lang avstand mellom banen og tribunene, og av en eller annen grunn sitter de mest ihuga City supporterne i samme svingen som bortesupporterne. Dessuten var det et par tusen ledige seter – det skjer aldri på Anfield. Dessverre spilte ikke Didi Hamann, men scouseren Joey Barton sørget for seier til City og dermed poengtap for en av Liverpools største rivaler.

Deretter bar turen til hotellet, og etter en biffmiddag med øl var det bare såvidt at man rakk tilbake til rommet før øynene lukket seg for natten... En lang og god dag var over.

YNWA

Are.S.

Av Bertil Holen

I morra braker det løs. Sommeren har heldigvis gått fort, mye takket være at Liverpool Legends inntok Ålesund med storm (i dobbel forstand). Men nå er det endelig slutt på ventetida. Kl.13.45 i morra tar moroa til på Canal+ (og TVNorge). Liverbirdsvenn Dag Solheim vil presentere oss for en ny sesong, med intervjuer fra sommerens kamp i Ålesund. Liverbirds Aalesund inntar Toldboden og gleder oss til å se våre røde helter mose Sheffield United. Håpet er at vi ikkje tenker for mye fram mot tirsdagens kvallikkamp i Kiev, for da kan vi fort på oss en på trynet av nykommer Sheffield.

Personlig tror jeg dette blir en knallsesong av oss. Rafa har handlet flittig og fornuftig, tror jeg, han har min fulle tillit. Speedy på venstrekanten, Aurelio på backen, Kuyt og Bellamy på topp, Pennant på høyre og Paletta i forsvaret ser alle ut til å være kjempekjøp. Rafa har handlet billig, han har handlet spillere som VIL spille for Liverpool. Det blir kamp om flere plasser på laget, til dels knallhard kamp. Håpet er at han klarer å holde alle spillerne fornøyd og på tå hev. Noen må sitte på benken, andre på tribunen. Da er det viktig at spillerne holder kjeft og gjør det de skal. Vi skal vinne seriegull i år. Vi skal henge med lengst mulig i Champions League, og vi skal henge med til finalen i begge de hjemlige cupene, og da vinner vi dem begge. Er superoptimistisk, kan man si... Viktigst er uansett å vinne ligaen, det begynner å bli leeeenge siden sist.

På keeperplassen har vi Reina og Dudek, to keepere av ypperste klasse.

Forsvaret har blitt forsterket av Paletta og Aurelio. Med Agger tilbake i form, kan Sami få slite med å beholde plassen. John Arne kan og få kamp av Aurelio, og av Warnock. Uansett er dette en sterk lagdel. Carra og Finnan er allerede blant ligaens mest stabile spillere.

Noe svakere er ikkje midtbana. Zenden er tilbake fra skade, og har vist at han vil være med. Speedy er endelig klar, Pennant på motsatt har også overbevist så langt. Fart og teknikk i massevis. Sentralt har vi Momo, Alonso og Gerrard - verdens beste trio!! Kewell skal slite for å komme med - synd, for Harry i form er utrolig god! Vi gleder oss til å se disse herje. Garcia var stor i fjor, håper han krummer nakken og står på videre, nå som det er langt mer konkurranse om plassene. Didi Hamann er forsvunnet ut dørene, det er synd men forståelig. Han var en som alltid spilte med hjertet. Lykke til i City!

Bellamy og Kuyt på topp, er begge notoriske målscorere. Med Peter og Robbie i tillegg, gjør at Rafa har å velge i.

Med verdens beste supportere i ryggen, som støtter laget uansett, så tror jeg virkelig at det blir gull i år! Håper vi får se mange flotte kamper, mye fint spill, mange fine mål og mange gledesscener. Walk on, karer, walk on!

Våre motstandere orker jeg ikkje å vurdere. Et par av laga som ventelig vil være med å kjempe i toppen, er direkte usmakelige.